(Janett, Maria og jeg lagde peppermynteknas i dag:D En fin tradisjon!)
Nå er jeg hjemme til jul. Egentlig tenkte jeg bare å skrive et blogginnlegg nå, siden jeg egentlig skal legge meg. Men så leste jeg på bloggen til Berit at det ble som å få bare en sjokolade ifra kalenderen fordelt på to dager. (Siden jeg ikke er så glad i sjokoladen i kalendrene mine, og har hengt de igjen på skolen har ikke det så mye å si egentlig men.) Så derfor fant jeg ut at jeg kunne linke til det doble innlegget til Berit. For den ene delen av det handler nemmelig om gaven min! Det andre handler om juleavslutningen på skolen. Så da passer det fint. Så her er mitt innlegg del 1. (Håper du ikke blir skuffet over et halvt innlegg Berit;)
Del 2:
Nå har jeg endelig kommet hjem til jul etter en lang togreise. Jeg tok nattog. Startet faktisk med å sitte på et dobbeltsete for meg selv. Var kjempe trøtt, men fikk ikke sov. Hjalp ikke at en gjeng bak meg hadde det kjempe morsomt og snakket høyrøstet. Lå og halvsov bittelitt, etter en stund satte jeg meg opp, fordi det var ubehagelig å sitte. Etter en liten stund kjente jeg en slags varm trekk. Litt merkelgi tenkte jeg, og gløttet opp fra min fine sovemaske, fått av NSB;) Da så jeg at det plutselig satt noen ved siden av meg. Når jeg senere våknet i 5-tida ved at konduktøren sa noen ord over høyttaleren pratet jeg med ham. Han var egentlig fransk, og gikk på folkehøgskole i Norge. Det var første gangen han skulle hjem siden han startet, og han gledet seg! (Jeg glemte dessverre at jeg kunne noen franske setninger, så jeg fikk aldri briefet med min dårlige fransk. Så får håpe at vi tilfeldigvis møtes på nattoget tilbake til Bergen igjen;)
Men det er rart hvordan nesten alle sammen reiser hjem til familien sin i jula. Jula tror jeg er den fremste familiehøytiden, man samles ikke i like stor grad til påske, sommer osv. Da har man ofte andre planer, og skal gjøre så mangt. Likevel blir det da ekstra trist for de som ikke har en familie å reise hjem til. Derfor er det viktig å tenke på de som har det vanskelig med familien, eller ikke har en familie. Derfor synes jeg dagens tanke bør gå til de!
